av

Tid for juleblomster!

Et blogginnlegg om stell av azalea. Noen tips og triks, et par (forhåpentlig) gode råd, litt erfaring og litt diverse azalea-stoff.

«Juleblomst»?

Hos oss inntrer julestemningen når den første «juleblomsten» er i hus.

Det varierer sikkert litt hva vi mener med «juleblomst»? For noen er det kanskje svibler/hyacinter med hvit mose rundt løken, for andre en ruvende amaryllis/ridderstjerne? Røde julestjerner er vel fast inventar hos de fleste, og de siste årene har begonia/Juleglede fått økt popularitet igjen.

Azalea – den ultimate juleblomsten

For meg er Juleblomsten over alle Juleblomster: Azalea. Det starter med den lilla-blomstrende i adventstiden, fortsetter med den røde i julen, og kulminerer med den hvite i nyttårshelgen.

Visste du forresten at den heter Rhododendron simsii på «botanisk», og tilhører lyngfamilien? Det er interessant fordi det gir en god pekepinn på hvordan den skal stelles: Dette er en såkalt surjordsplante, som trives best når pH i jorda er mellom 4 og 6.

Sur jord i potte?

I hagene våre foregår det ofte en prosess som gjør at jorda naturlig blir gradvis surere. Vi motvirker dette ved å tilfører kalk. Men hva gjør vi for å «beholde» jord med lav surhetsgrad i en potte?

Jeg har lang og god erfaring med et «kjerringråd» jeg lærte av min mormor: Vi bruker eddik og kaffegrut!

Hva skal vi se etter?

Men la meg starte med begynnelsen: Hva skal vi se etter når vi kjøper azalea? De «vanlige rådene» om å sjekke at planten er frisk og grønn er jo ganske intetsigende, egentlig.

Jeg anbefaler å sjekke følgende:

  1. Planten bør ha masse knopper, men også noen halv- og helt utsprungne blomster. Ikke kjøp planter med bare knopper!
  2. Planten skal ikke ha gule, tørre eller slappe blader, og det skal ikke være tegn til knopper som har falt av.
  3. Jorda skal være fuktig, verken tørr eller søkkvåt.
  4. Og husk å pakke planten godt inn i butikken, hvis det er kaldt ute. Azalea tåler godt lave temperaturer, men ingen planter liker brå temperaturskifter!

Vel hjemme:

Hvis du har ambisjoner om å beholde planten til over nyttår og kanskje helt til våren, anbefaler jeg sterkt at du tar deg bryet med å potte den om. De fleste azaliaer vi kjøper nå har en ganske «massiv» rotklump, og et sammensurium av røtter. Ta planten ut av potten, forsøk å trekk røttene litt utover og fra hverandre, bruk en strikkepinne eller gaffel til å «stikke hull» i rotklumpen slik at den blir løsere og det kommer luft til. Og sett hele planten i ny jord i en større (!) potte. Det er kjempefint hvis du har en pose med jord som er sammensatt spesielt for surjordsplanter, men ikke nødvendig. Bruk gjerne helt vanlig plantejord. Og så vanner du skikkelig, så hele rotklumpen og all den nye jorden er gjennomvåt, og setter planten et sted den kan renne av seg – f.eks. på oppvaskbenken, i vasken eller i dusjen. Der bør den få stå i flere timer, gjerne over natten.

«Direkte sol» – i Norge, i desember???

Nå har du lagt et skikkelig godt grunnlag for at azalea’en din skal trives hos deg! Men husk: Nå har planten gjennomlevd et ganske stressende døgn, med temperaturvariasjoner og ompotting og nye omgivelser. Nå trenger den rett og slett å få være i fred og «hente seg inn». Mange «eksperter» anbefaler å plassere den på et sted «uten direkte sol» – men hvor i alle dager er det «direkte sol» i Norge i desember? Bare tøys! Sett den i vinduskarmen, og la den få så mye lys som mulig!

Ikke «grønne fingre» men «grønne øyne»

Jeg har en teori: Grunnen til at stueplantene våre dør er ikke at vi mangler kunnskap om hvordan vi skal stelle dem. Grunnen til at de dør, er at vi slutter å legge merke til dem! Når vi sjekker stueplantene våre daglig, vil vi raskt legge merke til om de henger med bladene og derfor trenger vann – og hvis blomstene «sturer» litt, er det opplagt at de trenger gjødsel. Jeg pleier å si: Det handler ikke om å ha «grønne fingre», men om å utvikle «grønne øyne». Det handler om å se! Jeg har tatt livet av mange stueplanter – og det har alltid skjedd fordi jeg har sluttet å *se* dem!

Daglig omsorg

Så tilbake til jule-azaleaen: Ta en titt på den hver dag! Sjekk at den ser ut til å trives! Gi den en daglig dusj med vann på bladene – det elsker den! Og når jorden i potten kjennes tørr ut: Ta hele planten ut av ytterpotten og sett den i lunkent vann i kjøkkenvasken i minst 10 minutter. Så opp, og la den renne godt av seg: Røttene skal ikke bli stående i vann.

Kjølig natt?

Hvis du virkelig «satser» på azalea’en din, kan du jo vurdere om du skal ta deg bryet med å flytte den til et kjøligere sted enn vinduskarmen om natten. Azalea trives egentlig best i litt lavere temperatur enn det vi holder i stuen om vinteren: Sånn rundt 16 grader sies å være ideelt. Det kan vi vanskelig tilby. Men planter er ofte mer tilpasningsdyktige og «lettvinte» enn vi tror: Det er gjennomsnittstemperaturen gjennom døgnet som avgjør trivsel. Så hvis vår azalea står i 22 grader i stuen om dagen, kan den ha veldig godt av å flyttes til 12-15 grader på et soverom om dagen. Igjen gjelder det: Følg med og observér hvordan planten reagerer! Hvis den f.eks. begynner å kaste blader kan det være et tegn på at temperaturvariasjonene er for store. Da er det antakelig bedre å la den stå i stuen hele tiden.

Ukentlig stell

Når planten din har slått seg til ro hos deg, kommet seg over innflyttings- og ompottingsstress, og begynner å trives, er det på tide å oppgradere omsorgen. Det er her den «sure jorda» kommer inn. Jeg har god erfaring med to enkle grep: En spiseskje kaffegrut (fra presskanne – alternativt rett og slett en liten kopp sterk kaffe) sånn cirka en gang i uken. Rett i jorda. Alle surjordsplanter (og mange andre) simpelthen elsker kaffe og kaffegrut! Min erfaring er at en spiseskje grut eller en kopp litt sterk kaffe pr. uke pr. potte er en grei dosering.

Når du har servert planten kaffe i et par uker, og observert at den trives og tåler det, kan du trappe opp «surjords-behandlingen». Når jorden kjennes tørr og du skal gi planten sitt ukentlige (eller kanskje to ganger i uken?) bad i kjøkkenvasken: Tilsett to-tre spiseskjeer eddik (5%) i det lunkne vannet.

Bruk Grønne Øyne!

Sjekk «responsen»! Hvis planten reagerer med stagnasjon i veksten eller blomster som begynner å bli brune, så dropp eddik-behandlingen inntil videre. Og hvis du får en kraftig reaksjon: F.eks. at planten «kaster» blomster: Gi den et nytt bad i rent (lunkent) vann, så du får vasket ut syren. Min erfaring er at azalea’er elsker (!) både eddik og kaffegrut! Jeg opplever at planten simpelthen vokser mens jeg observerer den, og at blomstene popper opp helt uhemmet. Men det kan være annerledes hos deg: Jorda kan være annerledes, temperaturen forskjellig, etc. etc. Så bruk dine «grønne øyne» og forsøk deg frem!

Planter trenger næring

Uansett bør du tilføre planten næring hver eneste uke. Det trenger ikke være næring spesielt tilpasset surjordsplanter – særlig ikke hvis du tilfører kaffe/kaffegrut og vanner med eddik. Det holder lenge med «vanlig» plantenæring. Men, tenk på: Azalea’en er så utrolig blomsterrik, og det å sette blomster er veldig energikrevende for planten. Så gi den litt gjødsel hver uke!

Og ta en ukentlig sjekk: Fjern evnt. døde plantedeler, kutt tilbake grener som har vokst seg for lange, knip bort knopper som begynner å bli brune.

Hvis du i tillegg synger for planten mens du steller den, risikerer du å ha en struttende, flott jule-azalea klar for utplanting i hagen i mai! 🙂

Konklusjon/Oppsummering:

Daglig sjekk – må ikke tørke ut: Daglig spraying med vann. Nedsenking i vann, evnt. med eddik, 1-2 ganger i uken. Gjødsling med kaffe/kaffegrut og plantegjødsel hver uke. Ukentlig stell med fjerning av døde blader, blomster og knopper. Gjerne settes kaldere om natten.

av

Skadeinsekter i kjøkkenhagen? Sjekk Vips!

Neida: Vips har ingenting med pengeoverføringer å gjøre. Bokstavene står for Varsling Innen PlanteSkadegjørere – og tjenesten er aldeles gratis!

Her sør i landet har mange av oss startet grønnsaksdyrking nå, og både frukt og bær er i blomstring. Det er få ting som gjør meg så mismodig som å oppdage at kål- og gulrotfluer har hatt gode dager i kjøkkenhagen. Joda, jeg vet at insekter bidrar til mye bra og at vi skal ivareta artsmangfoldet, men…………….

…..når gulrøttene plutselig ser sånn ut…….

Det finnes mange råd om hvordan man unngår skadedyr. Fiberduk er effektivt, når den er riktig lagt. Men duk er no’ herk når det skal lukes – det kan bli ganske styrete å trekke den av og på.

Heldigvis finnes det gode hjelper: Sjekk ut Vips-landbruk.no. Der finner man varsler om alle de vanlige skadedyrene i grønnsaks-, bær- og fruktkulturer. Bare klikk på kartet for ditt område, så får du vite om det er fare på ferde, og kan få fiberduken på plass.

Hvis vi bruker gulrotflue som eksempel, kan det være nyttig å vite at den vanligvis svermer i månedsskiftet mai/juni – og så dør de voksne fluene ut. Det betyr at i juli er det praktisk talt ingen aktivitet, og fiberduken kan trygt tas av. Så kommer det en ny generasjon en måneds tid etterpå, så da er det på med duken igjen.

Jeg ser på Vips at her i Larvik er svermingen i startfasen nå. Så i morgen blir det fiberduk over gulrøttene!

av

Liker – liker ikke…..

«Samplanting» fremstår som en slags mystisk kunst. Hvis du «googler» ordet får du opp mange velmente (og kunnskapsrike) råd – som er mildt sagt forvirrende!

Er det greit å plante selleri ved siden av poteter? Blir det krise hvis jeg sår erter sammen med hvitløk? Kan jeg dyrke gulrøtter sammen med bønner?

Jeg sitter i hagestuen og ser ut på snøen som laver ned (!), og forsøker å planlegge årets grønnsaksdyrking. Og blir litt frustrert over alle velmente råd om hvilke planter som trives sammen, og hvilke som slett ikke liker hverandre: Alle disse rådene gir inntrykk av at grønnsaksdyrking og kjøkkenhage er MYE vanskeligere enn det faktisk er! Så her er mitt bidrag til å prøve å «rydde opp» og forenkle:

1) Det finnes veldig lite forskning på dette feltet (samplanting). Den som finnes, har hovedsaklig utgangspunkt i profesjonell dyrking. Eksempelvis: Det er gjort forsøk som tyder på at du ikke bør dyrke bønner og løk på samme jorde, fordi avlingen ser ut til å bli dårligere da. Hva betyr det for våre kjøkkenhager? Veldig lite. Vi skal jo ikke «produsere» en viss mengde løk til et fastsatt tidspunkt! Men vi kan jo selvfølgelig la vær’ å så bønner i løkbedet (hvis vi har et løkbed) 😀

2) Det finnes masse erfaringer! Dyktige hobbygartnere som har gjort gode observasjoner gjennom mange år. Men: Når én flink hagedyrker har erfart at potetene hennes blir mindre hvis de settes sammen med kålplanter, er det selvsagt en interessant observasjon – men den trenger ikke å være almengyldig. Kanskje har det med sortsvalg å gjøre, kanskje med jordas beskaffenhet, kanskje med gjødsling, vanning eller temperatur – variablene er mange!

3) Det er alltid lurt å lytte til folk som har erfaring, men det er også lurt både å tenke selv, og å gjøre egne erfaringer. Og noe av det morsomste med dyrking og hagebruk er jo nettopp dette: Det finnes nesten ingen regler man er nødt til å følge! Noen frø, litt vann og lys er ofte alt som skal til……

Når jeg planlegger årets matdyrking, tar jeg først og fremst utgangspunkt i hva vi liker å spise, hva som kan tørkes/fryses/konserveres, og hvor stor oppbevaringsplass jeg har.

Noen eksempler:

1) Vi er veldig glad i mais. Men maiskolber kan ikke tørkes, og tar stor plass i fryseren. Så på mine ca 50m2 dyrkingsareal gir jeg bare plass til ca 25 maisplanter. Jeg dyrker bondebønner som får klatre i maisplantene, og bruker squash som bunndekke, og får ganske stort utbytte fra nokså få kvadratmeter. Denne «samplantingen» har matdyrkere drevet med i uminnelige tider. Det er simpelthen en effektiv utnyttelse av dyrkingsarealet, og av plantenes behov.

2) Vi bruker mye løk, hele året. Kepaløk, salatløk, sjalottløk, gressløk, hvitløk, pipeløk….. Dette er planter jeg vil ha store avlinger av: De kan tørkes og fryses og fermenteres og legges i salt og eddik. Men ifølge «samplantingsråd» trives verken erter eller bønner trives særlig godt i nærheten av løkplanter.

Hva betyr det for min kjøkkenhage? Ikke noe annet enn at jeg holder litt avstand mellom løkplantene og erter/bønner. Hvis det er praktisk mulig. Hvis det ikke er mulig, kompenserer jeg ved å strø ut et mangfold av urte- og blomsterfrø mellom løk- og erteplantene: Mynter, kløver, isop, sar, agurkurt, ringblomst, honningurt, blomkarse er bare noen eksempler på planter som er «gode naboer» uansett: De tiltrekker pollinerende innsekter, de avskrekker skadeinnsekter, noen av dem utsondrer rotsekrét som stimulerer til vekst hos nærstående planter.

3) Mangfold! Jeg tror mangfold er mye viktigere enn litt tilfeldige erfaringer om hvilke planter som trives sammen. Rett og slett fordi et mangfold av planter stimulerer til økt «jordliv», og det er «levende jord» som gir det beste grunnlaget for sunne og helsebringende matplanter.

Konklusjon:

I år skal jeg dyrke mat på to «parseller».

På den ene parsellen vil jeg dyrke kålplanter, selleri, løkplanter, poteter, beter og purre.

På den andre parsellen vil jeg dyrke mais, squash, bønner, agurk, tomat, erter og gulrøtter.

På begge parsellene vil jeg så alskens salat, reddiker, krydderurter og grønngjødlingsplanter.

Jeg tenker denne «parsell-tankegangen» kan overføres til all grønnsaksdyrking, uansett om du har to pallekarmer eller to dekar til disposisjon.

Det er ikke vanskeligere enn vi gjør det til 🥰

av

Hvordan «breisår» vi?

Alle profesjoner har sin egen fagsjargong, og gartneryrket er intet unntak. I dag oppdaget jeg at på posene med purre- og sellerifrø står det «bør helst breisås i kasser». Og da slo det meg: Kanskje «breiså» er et sånt uttrykk som mange stusser over? Og kanskje noen til og med lar være å så purre fordi de blir usikre på hvordan man «breisår»?

Egentlig betyr ikke å «breiså» noe annet enn å strø ut frø i en kasse, for å tynne ut og prikle om etter spiring.

I dag har jeg sådd purre, stangselleri og sellerirot. På alle frøposene står det at de bør breisås i kasse. Jeg har brukt en vanlig plastkasse, lagt papp i bunnen, brukt to søppelposer oppå pappen og litt opp langs sidene, og lagt avispapir på bunnen og opp langs sidene, og så jord oppå det. Papp, plast, avispapir etc. er bare for å holde jorden på plass og unngå altfor mye søl – det har ingenting med selve dyrkingen å gjøre.

Når såkassen var ferdig, fuktet jeg jorden godt med en sprayflaske, og streket opp så-furer som om kassen var en miniatyråker. Og så drysset jeg ut frø i disse furene, sprayet litt mer vann på, strødde litt jord over og dekket til slutt såfuren med et tynt lag vermikulitt. (Det er ikke nødvendig, men bidrar til å holde på fuktigheten. Alternativt kan du bruke perlite eller sand – eller ingenting). Og så merket jeg såradene godt: Jeg liker å merke med både sortsnavn og frøleverandør og dato.

Sånn så det ut da jeg var ferdig:

Dette har ingenting med «breisåing» å gjøre. Men jeg er helt sikker på at mange av frøene kommer til å spire, og at avlingen blir bra.

Hvis du ikke har en stor plastkasse kan du like gjerne «breiså» i helt vanlige plastpotter, i plantebrett, i miniveksthus eller f.eks. eggkartong. Så lenge frøene dine får riktig temperatur og fuktighet spiller det absolutt ingen rolle hvor du sår dem! Moralen er: Ikke la uttrykk som «breiså» påvirke dyrkingsgleden. Det viktigste er å få frøene i jorda – det er der de trives og spirer!

av

Advarsel: Sultne rådyr!

En rask påminnelse: Akkurat nå er rådyr og andre ville dyr fryktelig sultne, og det er lite mat å finne i skogen. Snøen ligger fortsatt ganske dyp mange steder og begynner dessuten å bli råtten så det er vanskelig å bevege seg rundt. Da trekker dyrene ut i åpent landskap hvor det er lettere å bevege seg, på sin jakt etter mat.

Og hvor finner de skikkelig god og næringsrik mat nå? Nettopp: I hagene våre! Lubne spirer fra løkplanter, som vi omhyggelig fikk i jorda i høst er skikkelig snadder for sultne rådyrmager.

Mange av oss har opplevd å glede oss fra dag til dag over løkplantene som begynner å titte frem, for så å komme ut en morgen til fullstendig rasérte bed hvor det bare står noen grønne tuster tilbake. Da blir ofte gleden over å beundre disse vakre dyrene på nært hold erstattet av et akutt behov for rådyrsteik til middag!

Det finnes mange gode råd for å avskrekke rådyr. Blodmel og menneskehår er blant de vanligste. Selv har jeg veldig god erfaring med hundehår, lagt i baller rundt omkring i bed og busker. Fordelen med hundehår er at det ikke mister lukten i regnvær – alle (også rådyr!) kjenner den stramme lukten av våt hund.

I alle år med Golden Retriever var tilgangen på hundehår rikelig og konstant. Nå har vi ikke lenger hund, så vi må finne på andre ting. Jeg strør blodmel rundt i bedene – det fungerer også fint som litt ekstra gjødsel. Men jeg tar ingen sjanser: Jeg dekker simpelthen til bedene med fiberduk, og legger ofte litt hønsenetting oppå. Det ser jo ikke så vakkert ut – men det gjør ikke avspiste løkspirer heller!

Jeg lar fiberduken ligge til snøen er nesten borte i de nærmeste skogholtene, og trærne har begynt å få skikkelige skudd og knopper. Da tenker jeg at dyrene foretrekker den maten de finner der de foretrekker å oppholde seg. Her i Stavern betyr antakelig det like over påske.

Joda, rådyr er flotte dyr, og jeg unner dem alt godt. Bortsett fra mine løkplanter! 🙂

av

Har du begynt å så?

Det aller beste med «haging» er at det er faktisk ingenting vi verken MÅ eller BØR. Akkurat nå renner blogger og Facebook-grupper over av råd om hva som bør/MÅ sås når. Er det lov å si at jeg er lei av sånne «absolutte» påstander? Jeg synes det er både bortkastet og tullete å påstå at f.eks. chili MÅ sås i januar. For det er jo ikke riktig!

Neida, du MÅ ikke så chili i januar. Du kan godt vente til juni, hvis det passer bedre!

Det viktigste vi bør vite om frøene vi sår, er det som på «gartnersk» heter «kulturtiden». Det er som oftest tiden fra frøene spirer, til planten er klar for høsting. Og denne kulturtiden varierer aldeles vilt, avhengig av hvilken sort vi har valgt. Hvis vi fortsetter chili-eksemplet, kan du lett finne sorter med en kulturtid på 3 måneder. Men de fleste chilisortene bruker 4-5 måneder på å produsere moden frukt, og noen trenger enda lenger tid. Så, regel nummer 1: Ikke heng deg opp i «såtid», sjekk kulturtiden! Du kan fint så en chili-sort med tre måneders kulturtid i juni – den blir bare ikke høsteklar før i oktober.

Og så er det viktig å huske på at den kulturtiden som opplyses på frøpakningene, forutsetter «ideelle forhold». Det er de forholdene profesjonelle dyrkere med profesjonelt utstyr kan gi plantene. Vi hobbydyrkere kommer ikke i nærheten av dette, selv om vi har investert i plantelys på kjøkkenbenken eller vifteovn i drivhuset! Basert på ganske mange års erfaring, pleier jeg å legge til ca. 20% på den opplyste kulturtiden. Hvis frøposen sier at det tar 18 uker fra spiring til høsting, regner jeg med at det tar ca. 22 uker i drivhus hos meg.

Hvis vi snakker om frø som skal sås ute, blir marginene og usikkerheten enda større: Da kommer vær og vann og temperatur og jordas beskaffenhet og gjødslingstidspunkter og -mengder og mye annet inn i bildet. Konklusjon: Det er bare profesjonelle dyrkere som kan greie å planlegge høstetidspunktet med ganske stor nøyaktighet. Vi andre må rett og slett dytte noen frø eller småplanter i jorda, og glede oss til resultatet!

Men én ting har jeg lært, gjennom mange år med grønnsaksdyrking og prøving og feiling: Det viktigste er faktisk å ta utgangspunkt i hva og hvor mye familien faktisk spiser og hvor stor oppbevaringskapasitet som finnes, og begrense såingen til et fornuftig omfang i forhold til dette. Det er en gedigen nedtur å være nødt til å kaste grønnsaker man møysommelig har sådd og stelt i komposten! For det vi ofte glemmer når vi sår, er at nesten alle frøene faktisk blir til planter!

Hvor mange squash spiser du/familien pr. uke? Hvis svaret er ca. tre/, er det dumt å ha 35 høsteklare squash på samme tid i august!

Ta f.eks. squash: En deilig plante – ingenting går galt med squash! Den vokser og trives og produserer nesten uansett. Men: Hvor mye squash spiser dere egentlig, sånn til daglig? Squash kan jo heller ikke fryses, så mesteparten av avlingen må spises ganske fersk. For meg er konsekvensen av dette helt klar: Jeg sår 4 – fire! – squash-frø i uken fra ca. påske og utover våren. Tankegangen er: Ikke alle frø spirer. Men med en spireprosent på 50, vil jeg ha moden squash fra to nye planter hver uke – og det er fortsatt mer enn vi greier å spise! Det føles litt pinglete å så fire frø, men jeg blir veldig glad for denne selvbeherskelsen til høsten!

Eller ta kål: Det finnes tidlig, middels tidlig og sen kål av mange varianter. Hvor mye kål bruker dere i husholdningen ukentlig? Jeg må med skam bekjenne at vi bruker ganske lite. Da er det dumt å så tredve frø av en tidlig sort. Tre frø i uken i 4-5 uker holder i massevis til vårt bruk!

Og så var det dette med oppbevaring og evnt. videreforedling, da. Hvor stor kapasitet har du i fryseren? Jeg pleier å så ganske mye blomkål, rosenkål, brokkoli, sukkererter, bønner, og rotvekster. Rett og slett fordi dette er grønnsaker det er enkelt å fryse. Da gjør det jo ikke noe om 20 kålrot er høstemoden på samme tid (bortsett fra at jeg må ha tid til å forvelle og fryse!). Men: Mitt fryseskap skal også ha plass til opptil mange flasker råsaft av aronia og svarthyll og ganske mye bær. Da er det lurt å ta en lynrask vurdering på hvor mye grønnsaker jeg har plass til FØR jeg begynner å så!

I år er jeg bortreist i hele februar, til midten av mars. Så her blir det ikke sådd et eneste frø før det. Så får vi se om jeg greier å beherske meg og følge mine egne råd om å så noen få frø av hver sort i uken når vi kommer til påske – eller om jeg får så-abstinens og går fullstendig berserk og plutselig står der med åtte løpemeter ferdigsådd spisskål…….. 🙂

Uansett: Lykke til med såingen din!

av

Amaryllis til jul?

Det er ikke for sent å plante Amaryllis – men det må gjøres raskt!

For meg er Amaryllis Juleblomsten over alle. Joda, jeg er glad i både julestjerner og julegleder og juletulipaner, men Amaryllis er i en klasse for seg. Det finnes mange varianter, og det kommer nye hvert eneste år. Og har du først en amaryllisløk, er det ingen sak å få den til å blomstre igjen og igjen…..

Du kan fortsatt rekke å få løken i blomst til jul, men da er det et par triks du kanskje bør kunne:

  1. Legg løken i lunkent vann i en times tid før du planter den, så røttene blir godt gjennomfuktet. Det bør ikke komme vann i toppen av løken.
  2. Løken liker å stå litt trangt i potten: Det holder med 1-1,5 cm. mellom løk og pottekant.
  3. La ca. halvparten av løken stå over jorden.
  4. Sett løken varmt og lunt med det samme du har plantet den. Det er slett ikke nødvendig å sette den kaldt på forhånd – jo varmere jo bedre, hvis den skal rekke å blomstre til jul.
  5. Snu på potten flere ganger i uken etter at løken har begynt å spire, så den får jevnt lys på alle kanter.
  6. Sett ned støtter for stilken samtidig med planting.

Det er det! Enklere blir det ikke! Lykke til!

av

For sent?

Drømte du om vårblomstring og kjøpte inn masse løk? Som fortsatt ligger i uteboden eller garasjen, fordi du aldri riktig rakk å få dem i jorda? Du er ikke alene! Her kommer litt trøst: Det er ikke for sent!

Løk tåler frost

Litt avhengig av hvor du bor i landet, selvfølgelig. Men husk: De aller fleste blomsterløk tåler godt frost. Det er faktisk sånn at mange av dem trenger en kuldeperiode for å komme i gang med blomstringen til våren.

Hvis jorda bare er delvis frossen, er det bare å bruke spade og/eller spett. Grav et hull som er litt dypere enn det vanlige «tre-ganger-løkens-høyde», legge litt kjøpejord under og fylle opp med kjøpejord eller kompost over.

Vent på mildvær

Hvis du ikke har tid nå, kan du godt ta sjansen på å vente til «kakelinna» nærmere jul: Det pleier å gå helt greit å plante løk i desember. Jeg har satt ned løk i mildværsperioder i januar, og fått blomstring om våren.

Plant i kjøpejord

Et annet triks du kan bruke er rett og slett å tømme ut en sekk med kjøpejord i et bed eller på plenen. Legg løkene du skal sette oppå jordlaget, og tøm to-tre jordsekker over. Hvis du i tillegg har litt løv eller granbar å legge på toppen, har løkene dine det aldeles utmerket!

Plant i potter

Og så kan du selvfølgelig putte løk i jord i potter og kasser og pallekarmer når som helst. Det kan være lurt å sette potter/kasser inn i en bod e.l: Ikke så mye på grunn av kulda, men for å unngå at de blir stående fuktig når temperaturen varierer. Uansett må du ha god drenering.

Vent til våren (risikosport)

Det går også an å oppbevare løkene mørkt og tørt og kjølig, f.eks. i en kasse med avispapir i bunnen og på toppen i en garasje eller en utebod. Antakelig kan de klare seg godt gjennom vinteren. Problemet oppstår til sommeren: Det er vanskelig å få det kjølig nok til at de ikke begynner å spire, og vanskelig å holde det akkurat passe tørt uten at de tørker ut. Men når snøen går kan de godt settes i jorda – da vil de antakelig ikke blomstre før våren etter. Gamle, robuste sorter som f.eks. Apeldoorn-tulipaner vil greie denne behandlingen helt fint. Andre, f.eks. papegøyetulipaner, vil nok ikke overleve.

Lykke til!

av

Løksalg!

Da har vi sortert og merket mer nesten 100 ulike løksorter, og tar sjansen på å si: Velkommen til Hageflekkens løksalg!

Åpningstidene er:

Lørdag 30/9 kl. 16:00-18:00

Søndag 1/10 kl. 13:00- 17:00

Onsdag 4/10 kl. 15:00-18:00

Ta kontakt hvis du ønsker å komme utover åpningstidene, enten ved en kommentar her på bloggen, eller en melding på Facebook (Hageflekken).

Hostlok-2023-salg-1Last ned
Hostlok-2023-salgLast ned
Hostlok-2023-salgLast ned

av

På tide å drømme om våren…..

Og det finnes vel ikke særlig vakrere vårdrømmer enn de som handler om overdådig blomstring i hagen fra februar til juni?

I dag kom en diger trailer med 10.000 høstløk direkte fra en nederlandsk leverandør. Nå står alt trygt i garasjen, og jeg er opptatt med å lage navnelapper og beskrivelser.

Til helgen åpner vi for salg, og håper at riktig mange kommer og får påfyll til vårdrømmene, for her er det potensiale for mye vakkert! Se for eksempel på denne tulipanen:

Her er en oversikt over hva jeg kan tilby:

Hostlok-2023-salg-1
Last ned

Velkomme til Stavern og til vårdrømmer!